Følg påbud og råd fra helsemyndighetene i oppholdslandet. De har ansvaret for dem som oppholder seg på sitt territorium og kan best vurdere situasjonen der.
23.07.2009 ::
Råd om svineinfluensa
Ambassaden følger situasjonen nøye og oppfordrer norske borgere til å utvise aktsomhet, følge med på lokale nyhetssendinger og følge de råd myndigheter gir om situasjonen til enhver tid gir.
Oppdatert informasjon om svineinfluensa fra norske helsemyndigheter er tilgjengelig på hjemmesidene til Helsedirektoratet og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Norsk reiseråd til land utenfor Norge er publisert på /.
Vi skiller mellom tre hovedtyper influensa. Den vanlige influensaen eller sesonginfluensa kommer hver vinter i Norge. Fugleinfluensa er en dyresykdom som en sjelden gang kan smitte til mennesker. Pandemisk influensa er en ny influensavirusvariant som ingen er immune mot og som derfor kan forårsake store influensautbrudd hos mennesker. Svineinfluensa er et eksempel på en pandemisk influensa.
Sesonginfluensa
Influensa er en infeksjonssykdom forårsaket av influensavirus. På den nordlige halvkule opptrer det større eller mindre utbrudd hver vinter. På den sørlige halvkule forekommer utbruddene når det er sommer i Norge. I tropiske strøk kan influensautbruddene være mindre sesongbetonet. Influensaviruset endrer seg litt hele tiden, og det kan være ulike virus som sirkulerer samtidig. Man kan beskytte seg mot influensa ved å vaksinere seg hvert år med en vaksine som er spesielt rettet mot de virusvarientene som er forventet å komme. Blir man smittet og syk kan man få behandling med medikamenter som Tamiflu® eller Relenza®. Medisinen må tas innen 48 timer etter at man er blitt syk.
Fugleinfluensa
Alle former for influensavirus finnes hos fugler, hovedsakelig andefugler. De fleste gir liten grad av sykdom hos fuglene. Noen ganger kan virusene endre seg og bli farligere for fuglene og gi utbrudd av fugleinfluensa. De fleste utbrudd er kortvarige.
Tidligere trodde man ikke at fugleinfluensavirus kunne smitte direkte fra fugl til mennesker. Det ble første gang påvist i Hong Kong i 1997 med et H5N1-virus. Det er dette viruset som er opphavet til ubruddet som startet i Sørøst-Asia i 2003. Dette fugleinfluensautbruddet har vært usedvanlig langvarig og har spredd seg i Asia og nå også til Europa. Selv om fugleinfluensa-utbruddet er stort, er svært få mennesker blitt smittet og syke. Mens anslagsvis 100-150 millioner fugl er slaktet eller døde av sykdommen, var det per 17. november 2005 bare bekreftet 130 tilfeller med 67 dødsfall hos mennesker i fire land, Indonesia, Thailand, Vietnam og Kambodsja. Alle disse har vært innfødte. Det er ikke påvist smitte mellom mennesker med fugleinfluensaviruset H5N1.
Råd om fugleinfluensa
Risikoen for smitte er svært liten. I land og områder der det er påvist influensavirus H5N1 hos fugl bør du:
• Unngå kontakt med levende tam og vill fugl
• Unngå å besøke fuglemarkeder og fjørfegårder
• Unngå kontakt med flater som er tilgriset med hønsemøkk og annen fugleavføring
• Ikke ta opp døde fugler som du finner
• Passe på at kjøtt og egg fra fugl du spiser er varmebehandlet (godt stekt, grillet eller kokt)
• Vaske hendene grundig og regelmessig
• Ikke forsøke å ta med levende fjørfe eller fjørfeprodukter tilbake til Norge
• Følge med på råd fra lokale og norske myndigheter
Dersom du frykter at du er blitt smittet med fugleinfluensa, ta kontakt med helsetjenesten på stedet. Er du i tvil om hvor du skal søke behandling, kan du kontakte nærmeste norske utenriksstasjon som kan gi deg råd om dette.
Vanlig influensavaksine beskytter ikke mot fugleinfluensa. Det er ikke nødvendig å ta med seg en beredskapspakke med influensamedikamenter på reise.
Pandemisk influensa
Med en del års mellomrom oppstår det nye influensavirusvarianter hos mennesker. Da vil alle være mottakelig for smitte og mange flere enn under de vanlige influensautbruddene vil kunne bli syke. Når det oppstår en slik influensaepidemi med en ny virustype kaller vi det for en influensapandemi. Avhengig av hvilket virus det er, kan det i noen tilfeller også gi alvorligere sykdom hos de som smittes. I forrige århundre var det tre slike pandemier, spanskesyken i 1918-19, asiasyken i 1957-58 og Hong Kong-syken i 1968-70. Den første av disse var særs ondartet med 15 000 flere døde nordmenn enn i en normal influensasesong. Under de to siste døde 1 000-2 000 flere mennesker sammenliknet med en normal vintersesong.
Vi vet at nye influensapandemier vil komme. Når de kommer vet vi ikke, og om det er H5N1-viruset som vil være opphav til den nye influensapandemien, vet vi heller ikke. For at et nytt virus skal kunne smitte lett mellom mennesker må det ha endret seg. Det kan enten skje ved at det oppstår flere plutselige endringer i virusets arvestoff som gjør det tilpasset mennesket. En annen måte er at et fugleinfluensavirus og et influensavirus fra menneske kommer inn i samme celle og blander seg slik at det oppstår et blandingsvirus. På grunn av befolknings-strukturen i Sørøst-Asia hvor mennesker, fugl og dyr ofte bor tett sammen i landsbyer, er det mest sannsynlig at nytt virus som kan forårsake en influensapandemi vil oppstå der.
Når det oppstår et stort utbrudd av influensa vil presset på samfunnstjenester sannsynligvis blir stort og tilbudet om hjelp til den enkelte tilsvarende mindre. Helsetjenesten kan bli over-belastet. Strøm, transport, mat- og vannforsyning og andre nøkkeltjenester kan bli mangelvare på grunn av sykdom hos de ansatte. Reiserestriksjoner kan bli innført. En pandemisk influensa vil nokså raskt bre seg over hele verden, og problemer med samfunnstjenestene vil kunne oppstå overalt.
Råd ved pandemisk influensa
Dersom en influensapandemi er under utvikling er det viktig å ha tenkt igjennom tiltak for å redusere egen sårbarhet. Viktig i så måte er:
• Forebygging av smitte: Unngå store ansamlinger av mennesker. Vær nøye med hygienen, særlig er hyppig håndvask viktig. Hold deg i god form.
• Tilgang på helsetjenester: Sørg for tilgang til noen form for helsetjeneste, alternativt at noen kan se til deg dersom du skulle bli syk. Ha kontakt med den nærmeste norske utenriksstasjonen som kan gi deg råd hvis du er i tvil om hvor du kan søke behandling.
• Medikamentell behandling: Det finnes i dag to godkjente medisiner til behandling av influensa, Tamiflu® og Relenza®. Hvis behandlingen påbegynnes innen 48 timer etter at en er blitt syk, kan den redusere influensaens symptomer og varighet og dermed også alvorlighet.
• Vaksine: Det tar tid fra et nytt pandemivirus oppstår til en har produsert en effektiv vaksine. Sannsynligvis vil vi ikke ha vaksine tilgjengelig i begynnelsen av en ny pandemi. Den vanlige vaksinen mot sesonginfluensa vil trolig ikke virke.
• Andre nødvendige tjenester: Sørg for at du vil ha tilgang til mat og rent vann, energi og andre nødvendige tjenester
• Informasjon: Følge med på råd fra lokale og norske myndigheter og andre sikre kilder. I en krisesituasjon går det mange rykter.
• Transport: Dersom du ønsker å reise hjem til Norge under en pandemi, undersøk om det er innført noen form for reiserestriksjoner i det landet du oppholder deg, transittland, eller i Norge, før du påbegynner reisen.
Oppdatert informasjon om situasjonen fra norske helsemyndigheter legges ut på nettstedene til Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet.
Ambassaden henviser til Bundesamt für Gesundheit (BAG) for råd og anvisninger angående svineinfluensasituasjonen i Sveits. Sveitsiske reiseråd til land utenfor Sveits finnes på EDA (sveitsisk UD) sin webside. På disse sidene er informasjonen tilgjengelig på tysk, fransk, italiensk og engelsk.
Nasjonalt folkehelseinstitutt & Helsedirektoratet.