Politisk system: Forbundsrepublikk
Statsoverhode: Bundespräsidentin Simonetta Sommaruga, 1.1.2015
Regjeringssjef: Bundespräsidentin Simonetta Sommaruga, 1.1.2015
Utenriksminister: Bundesrat Didier Burkhalter, 1.1.2012
Politiske partier
| Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved siste valg (2011) |
| Schweizeriche Volkspartei |
Toni Brunner |
26,6 % |
| Sozialdemokratische Partei Schweiz |
Christian Levrat
|
18,7 % |
| Freisinnig-Demokratische Partei |
Philipp Müller |
15,1 % |
| Christlichdemocratische Volkpartei |
Christophe Darbellay |
12,3 % |
| Grüne Partei |
Ueli Leuenberger |
8,4 % |
| Grünliberale |
Martin Bäumle |
5,4 % |
| Bürgerlich-Demokratische Partei |
Martin Landolt |
5,4 % |
Forrige nasjonale valg (dato): 23. oktober 2011
Neste nasjonale valg (dato) : Oktober 2015
Innenrikspolitikk
Sveitsisk politikk er preget av direkte demokrati og landets lange tradisjon som nøytral stat (siden 1673). Landet er delt inn i 26 kantoner som har stor grad av selvstyre. Sveitserne tar regelmessig stilling til politiske spørsmål av ulik art gjennom folkeavstemninger på føderalt, kantonalt og kommune/ by- nivå. Parlamentet er delt inn i et tokammersystem, som består av Nationalrat og Ständerrrat. De 200 medlemmene i nasjonalrådet representerer folket, mens de 46 medlemmene i stenderrådet representerer kantonene. Konsensusprinsippet preger den sveitsiske regjeringen som er sammensatt av representanter for de ulike partiene avhengig av deres styrke i parlamentet. Presidenten blir valgt for ett år av gangen, og embetet går på omgang mellom medlemmene i regjeringen.
Utenrikspolitikk
Som nøytralt land ser Sveits på sin rolle i internasjonal politikk som forhandler og er vertsland for flere internasjonale organisasjoner. Etter den kalde krigen og NATOs endrede rolle har Sveits sin nøytralitetspolitikk forandret seg noe. Landet ble i 1996 medlem av NATOs partnerskap for fred, med forbehold om at utmeldelse er mulig. Først i september 2002 ble Sveits medlem av FN, etter at det sveitsiske folk et halvt år tidligere ved folkeavstemning sa ja til medlemsskap i organisasjonen.
Europapolitikk
I 2001 stemte et klart flertall for at Sveits ikke skulle bli medlem av EU. Landets samarbeid med unionen kommer til utrykk gjennom bilaterale avtaler som den sveitsiske regjeringen har forhandlet frem. Avtalene omhandler blant annet Schengen-samarbeid, miljø, skatt, landbrukspolitikk og kamp mot korrupsjon. Sveits er som Norge medlem av EFTA, men er ikke med i EØS-samarbeidet.